Elever med spesielle behov og det psykososiale miljøet i skolen : ”Har elever med spesielle behov, behov for noe særskilt i det psykososiale miljøet i skolen?” En drøfting ut i fra Julia Kristeva sine perspektiver på annerledeshet

Det oppleves å være et spenningsforhold mellom å fremheve det spesielle, eller å finne universelle tiltak som kan komme alle til gode, uavhengig av behov, knyttet til det psykososial miljøet i skolen. Selv om noen elever har særskilte behov, er de også mennesker, og blant mennesker er det flere likheter enn forskjeller. Julia Kristeva har skrevet om ”annerledesheten”, og hvordan sårbarheten og annerledeshet ser ut til å prege alle mennesker. Alle mennesker har noen grunnleggende behov som trygghet, anerkjennelse og tilhørighet som er avgjørende for at et psykososialt miljø kan oppleves tilfredsstillende. Behov som tilfredsstilles i samspill med andre mennesker. At vi ser på noen mennesker som mer sårbare eller mer spesielle enn andre, kan føre til at vi fratar denne gruppen retten til å være en del av fellesskapet, vi gjør dem avhengige av andre mennesker og systemer som gir dem redusert mulighet til å medvirke i eget liv, vi unnlater å tilegne dem naturlige og menneskelige behov og forsømmer alle menneskers rett til å være et mangesidig menneske. Vi kan ikke inkludere kun for inkluderingens skyld, men vi må ta hensyn til hvordan subjektet opplever sine omgivelser og dets følelser knyttet til dette. Å ta hensyn til fellesskapet eller særegenheter ved enkeltindividet, er et annet spenningsforhold som dukker opp i denne diskusjonen- er det plass til begge deler? Det spesielle er i stor grad distansert fra oss, fordi vi ikke vil identifiserer oss med ”de andre” som ikke er ”som oss”. Vi har en tendens til å undertrykke den underliggende, menneskelige sårbarheten, knyttet til vår underbevisste frykt for at alle mennesker er disponert for annerledeshet